Time Machine

Andreas — Wed, 02 Sep 2009 13:06:33 +0000

Når du skal fryse øyeblikk hjelper det med en tidsmaskin…

I sommer har jeg vært så heldig å få prøve en “Mumford Time Machine“.

Dette er et lite apparat som kan trigge blitz og/eller kamera ut fra signal fra en rekke ulike sensorer. Ved å fyre av en blitz mens kamera står på lang lukker, eller bulb-innstilling, vil en kunne få fryse bevegelse med ned til 1/41600 sek. Den raskeste lukkertiden de fleste kameraer klarer er 1/8000 sek, og det er svært sjelden man kan fotografere med blitz på lukkerhastigheter over 1/500 sek. Den enorme hastigheten får man på grunn av blitzblinket varighet. Fordi kameraets lukker står åpent i et mørkt rom, vil ingenting annet enn blitzblinket eksponeres.

Ved slike hastigheter kan man fryse prosjektiler. En underlyds geværkule kan ha en hastighet på 200m/s. Under eksponeringsperioden på 1/41600sek vil kulen rekke å flytte seg 0,48 cm, som kun vil gi en ørliten bevegelsesuskarphet.

Siden studio hos Stavanger Foto for tiden ikke er rigget som skytebane, ble det dessverre ingen skytebilder…

Til mine fotograferinger brukte jeg Nikon SB-800 som er Nikon-blitzen med raskest blink på alle styrker. Jeg satte opp blitzen på 1/16 og 1/32 noe som gir hastighet på 1/10900sek og 1/17800sek, som er mer en nok for mitt formål.

Til mitt bruk ble det benyttet en optisk sensor for dråpebilder, og en laser for andre gjenstander. Poenget med sensorer er å ta bort flaks-faktoren fra denne typen fotografering. Både dråpebilder og knusebilder kan tas manuelt, men man må ta mange flere bilder for treffe det eksakte øyeblikket, mens man med tidsmaskinen kan forsinke trigging av blitz med ett og ett tusendels sekund. Det vil si at man kan få dråpen i det den treffer hver eneste gang.

Her er en dråpe sluppet gjennom den optiske sensoren, med et par hudredels forsinkelse, slik at dråpen får tid til å falle ned til bringebæret før eksponeringen med blitzblink skjer.

Her er det samme bæret med en ny dråpe og noen tusendeler lengre forsinkelsen.

Slik kan oppsettet se ut. Her med to blitzer, to stativ med arm for å holde dråpeteller og optisk sensor. Kameraet står på stativ, og vi bruker reflektor for å lette opp i skyggen. Studioblitzen i bakgrunnen er ikke i bruk her.

For mer info om ”The Time Machine” se www.bmumford.com

Takk til Arne Lofthus for lånet!

Noen bilder tatt med Time Machine:

Makro og småkryp

Andreas — Fri, 07 Aug 2009 10:19:01 +0000

Nærfoto gjennom øynene til en vordende biolog.

I den makrobiologiske verden finnes det utrolig mange spennende detaljer som man vanligvis ikke ser. Mye på grunn av at vi ikke tar oss tid til å se, men også fordi mye er så smått at spesialutstyr er nødvendig.

Her er vi som har et makroobjektiv heldige. Du kan med et makroobjektiv få så stor forstørrelse at det blir mulig å se små detaljer som øyet ellers ikke oppfatter. Disse detaljene kan fra et biologisk standpunkt være svært interessante å få med på bildet, og er ofte interressante i et grafisk og kunstnerisk perpektiv også. Når man i tillegg kan gjøre kraftige utsnitt, blir det mulig å hente fram enda flere små detaljer. For de som er interessert i artsbestemming av småkryp, kan det i noen tilfeller være aktuelt å ta flere bilder av same dyr. Jeg tenker for eksempel på at man ved avfotografering av sommerfugler gjerne prøver å få med så mye som mulig av tegningen på vingens overside, og i noen tilfeller vingens underside.

Raskt om systematikk

Alle dyr er satt i et hierkastisk system: Rike – Fylum – Klasse – Orden – Familie – Slekt – Art.

Ta for eksempel vepsen på bildet: Dyreriket – Arthropoda (Ledddyr) – Insecta – Hymenoptera (veps, bier og maur) – Vespidae – Vespula germanica.

Det går selvfølgelig an å dele dette videre inn i grupper; over- og underfylum, -klasse, -orden, osv.

En god del arter her i landet kan artsbestemmes bare ved hjelp av fargetegninger. I slike tilfeller kan det være gunstig å få slikt med på bildet. Andre dyregrupper igjen kan kun bestemmes til art ved hjelp av mikroskop.

I dette bilde ser vi en stikkeveps av arten Vespula germanica. Denne arten kan gjenkjennes på de tre prikkene i pannen.

Karakterer som brukes for artsbestemming varierer mye fra gruppe til gruppe. Fluer og andre mygg bestemmes mye på vingemønster. Disse karakterene kan hos små mygg, selv med god makroforstørrelse, bli vanskelige å idetifisere. I tillegg kreves det spesialliteratur for videre bestemming. En rekke biller, edderkopper, stikkeveps og spesielt sommerfugler kan lett gjenkjennes på fargetegninger.

Hos edderkopper kommer man ofte lett ned til familie ved å se på øyestillingen.

Det første bildet viser en Pisauridae (fam.) dette kan vi se både på øyestilinge og hvordan den bærer eggsekken. Arten er Pisaura mirabilis. På det neste bildet kan vi se tydelig forskjell på øynene fra det første. Her ser vi en Hoppeedderkopp (saticidae). Den er veldig lett å kjenne igjen på de store øynene i front. Dette er en art som fanger byttet ved å hoppe på det. Den har derfor et meget velutviklet syn og da spesielt godt dybdesyn. Sett i sammenligning med hjulspinnere, for eksempel korsedderkopp, så er disse nesten blinde.

Hoppeedderkopp (saticidae)