Espen Mills, fotograf og en av ildsjelene bak O-fagspatruljen, har dokumentert ett døgn på prekestolen. I slutten av juni i år tok han turen til prekestolen med kamera, stativ og en plan. I 24 timer fikk kameraet stå med intervalltimer og tok ett bilde hvert 50. sekund. Resultatet ble over 5000 bilder som ble sydd sammen til en flott film på under 4 minutter. En flott film som absolutt er verdt å se!

Vil du prøve selv? Vi har stativ og intervalltimer hos Stavanger foto…

I likhet med mange andre har jeg så lenge jeg kan huske hatt interesse for natur og dyreliv. Spesielt har interessen for rovdyr og rovfugler vært stor. Det er noe mystisk og samtidig mektig ved disse skapningene. At jeg skulle få muligheten til å få oppleve disse rovfuglene på nært hold var vel egentlig en ganske så fjern tanke i utgangspunktet. Snarere ikke- eksisterende. Vel og merke før jeg kom i kontakt med Arnt Ove Jøsang ved Stavanger Foto.

Etter å ha blitt ”introdusert” for et par lokale hønsehauker på nært hold i 2008, var det gjort. Spenningen og opplevelsen av å få oppleve disse rovfuglene var nok til å bli ”hektet” på denne form for fotografering. Når jeg så fikk muligheten til å få oppleve Kongeørn på samme måte, var jeg ikke vanskelig å spørre.

Planen var satt. 02.02.09 skulle det skje. Sammen med Asbjørn Vigane skulle jeg oppsøke kongeørnens rike et sted i Rogaland.

Ryggsekken var pakket: sovepose, ekstra sett med klær, mat og drikke, fotoutstyr og lykt. Ja, du leste rett, lykt. Instruksjonen fra Arnt Ove var klar: opp til skjulet før det ble lyst og returen skulle skje i mørket den også. Dette for å ikke skremme rovfuglene.

Vanligvis vil det for et utpreget B- menneske som meg være forholdsvis problematisk å stå opp tidlig etter en natt med få timer søvn. For en kan trygt si at jeg sov ytterst dårlig denne natten. Denne morgenen var dog et unntak. Vanvittig trøtt, men full av adrenalin kom jeg meg ut av sengen. Tidlig!

Etter en god kjøretur var vi fremme. Kaldt og mørkt var det, men det stanset ikke to svært motiverte amatørfotografer. Asbjørn hadde gått løypen ved en tidligere anledning, så han ledet an. En god gåtur og vi var endelig fremme ved skjulet som vi hadde fått låne av Stig Frode Olsen og Thor Jan Salte.

”Mat” ble plassert ut og fotoutstyret ble montert på plass i skjulet noen få meter unna, i god tid før lysets frembrudd.

Etter at vi begge hadde fått skiftet til tørre klær og var kommet oss opp i hver vår sovepose, var vi klar. Rådet fra Arnt Ove var å vente med å fotografere til rovfuglen hadde begynt å spise. Vi ble enige om at dette var strategien å følge. Den hadde jo vist seg å fungere glimrende med hønsehauken.

Spente satt vi og speidet ved hver vår lille åpning etter tegn på rovfugl. Tenk om vi skulle være så heldig at det skulle dukke opp kongeørn?

Plutselig ble vi oppmerksom på en STOR rovfugl som satt på en stein ca. 50 meter ifra skjulet. Klokken var rundt kl 0900, og det var ikke optimale lysforhold enda. Klisjeen om at spenningen var til å ta og føle på passer godt i denne sammenheng. Vel vitende om hvordan vi burde forholde oss, måtte vi nøye oss med kun å se på rovfuglen. Fotoutstyret lot vi stå urørt. Tro meg, det var vanskelig å la være å ta bilder!

Heldigvis ga tålmodigheten resultat. Kun noen få meter fra oss, ved det utlagte åtet, landet det en stor rovfugl. Etter å ha finlest den utmerkede boken til Stig Frode Olsen, ”Rovfugler og Ugler i Nord- Europa” forut for turen, var vi ikke i tvil. Det var en kongeørn som satt foran oss!

Pulsen steg enda et hakk og pekefingeren begynte å lengte etter utløseren. Var kongeørnen trygg nok, eller ville den fly avgårde uten å spise?! Vi MÅTTE vente…..

Joda, kongeørnen begynte å spise og vi ble fort enige om at fotoforbudet nå var opphevet. Først forsiktig med noen få enkeltbilder, deretter var det fritt frem. Rovfuglen reagerte ikke på lyden fra kamerahusene våre.

Første rovfuglen var tydeligvis klar over at det var konkurrenter i luften. Den brettet etterhvert vingene over åtet i et forsøk på å skjule det. En fasinerende opptreden. At kongeørnen er en forsiktig rovfugl er det ingen tvil om. Den så seg rundt nærmest etter hvert eneste inntak av mat.

Denne dagen hadde vi kongeørn nede på åtet ved fem anledninger. Lysforholdene ble bare bedre og bedre utover dagen. Det kunne ikke blitt bedre.

Jeg husker ikke nøyaktig antall bilder som ble tatt denne dagen, men som det ofte er med ”førstegangsreisende” ble det tatt en stor mengde bilder. Flere hundre pr. person.

For de som lurer; ja, tiden gikk svært fort denne dagen.

Noen vil kanskje spørre seg hva som får to voksne mennesker til å stå grytidlig opp og sitte i et skjul fra tidlig morgen til sent ettermiddag, bare for å få sett/ta bilde av en rovfugl. Vel vitende om at en kan risikere at ingen rovfugl vil dukke opp. Vel, til det er det bare en ting å si: det må oppleves for å forstå det! Om det var verdt innsatsen? Ubetinget JA!

Siden den gang har det blitt noen turer til på fjellet. Alltid utstyrt med digitalt speilrefleks og teleobjektiv. Majoriteten av bildene jeg har tatt er tatt med Nikon D700 og AF- S 300 2.8. Utstyr som jeg forøvrig er svært tilfreds med.

Det er ikke bare størrelsen som gjør kongeørnen spesiell i mine øyne. Måten den seiler på vinden mellom fjelltoppene, majestetisk. Følelsen av at man er på besøk i kongeørnens rike slår en med en gang. Man blir ydmyk i en slik setting. For en fantastisk skapning!

Hver gang jeg ser på bildene gjenopplever jeg øyeblikkene. Vel vitende om at det ikke finnes for mange av disse flotte fuglene og at det er ytterst viktig å vise hensyn. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bli bedre ”kjent” med denne fantastiske skapningen.

For andre likesinnede, sjekk ut nettsiden til fotografen Stig Frode Olsen: www.raptorphoto.com.

Mari, som jobber hos oss i ferier og helger, er også en ivrig blogger på sin fotoblogg “Kameralek”. I løpet av det siste året har hun vist frem en hel del imponerende bilder på bloggen, så vi benytter anledningen til å vise folk hva man kan gjøre med f.eks et 60mm Macro-objektiv og en dose kreativitet.

Bildene er tatt med Nikon-kameraer (D40, D200 og D300) og Nikons AF-S 60mm Macro f2.8. I etterbehandlingen av bildene er det justert litt på farger/kontraster + noe utsnitt på noen av bildene.

I sommer har jeg vært så heldig å få prøve en “Mumford Time Machine“.

Dette er et lite apparat som kan trigge blitz og/eller kamera ut fra signal fra en rekke ulike sensorer. Ved å fyre av en blitz mens kamera står på lang lukker, eller bulb-innstilling, vil en kunne få fryse bevegelse med ned til 1/41600 sek. Den raskeste lukkertiden de fleste kameraer klarer er 1/8000 sek, og det er svært sjelden man kan fotografere med blitz på lukkerhastigheter over 1/500 sek. Den enorme hastigheten får man på grunn av blitzblinket varighet. Fordi kameraets lukker står åpent i et mørkt rom, vil ingenting annet enn  blitzblinket eksponeres.

Ved slike hastigheter kan man fryse prosjektiler. En underlyds geværkule kan ha en hastighet på 200m/s. Under eksponeringsperioden på 1/41600sek vil kulen rekke å flytte seg 0,48 cm, som kun vil gi en ørliten bevegelsesuskarphet.

Siden studio hos Stavanger Foto for tiden ikke er rigget som skytebane, ble det dessverre ingen skytebilder…

Til mine fotograferinger brukte jeg Nikon SB-800 som er Nikon-blitzen med raskest blink på alle styrker. Jeg satte opp blitzen på 1/16 og 1/32 noe som gir hastighet på 1/10900sek og 1/17800sek, som er mer en nok for mitt formål.

Til mitt bruk ble det benyttet en optisk sensor for dråpebilder, og en laser for andre gjenstander. Poenget med sensorer er å ta bort flaks-faktoren fra denne typen fotografering. Både dråpebilder og knusebilder kan tas manuelt, men man må ta mange flere bilder for treffe det eksakte øyeblikket, mens man med tidsmaskinen kan forsinke trigging av blitz med ett og ett tusendels sekund. Det vil si at man kan få dråpen i det den treffer hver eneste gang.

Her er en dråpe sluppet gjennom den optiske sensoren, med et par hudredels forsinkelse, slik at dråpen får tid til å falle ned til bringebæret før eksponeringen med blitzblink skjer.

Her er det samme bæret med en ny dråpe og noen tusendeler lengre forsinkelsen.

Slik kan oppsettet se ut. Her med to blitzer, to stativ med arm for å holde dråpeteller og optisk sensor. Kameraet står på stativ, og vi bruker reflektor for å lette opp i skyggen. Studioblitzen i bakgrunnen er ikke i bruk her.

For mer info om ”The Time Machine” se www.bmumford.com

Takk til Arne Lofthus for lånet!

Noen bilder tatt med Time Machine:

]]> Når du skal fryse øyeblikk hjelper det med en tidsmaskin…

I sommer har jeg vært så heldig å få prøve en “Mumford Time Machine“.

Dette er et lite apparat som kan trigge blitz og/eller kamera ut fra signal fra en rekke ulike sensorer. Ved å fyre av en blitz mens kamera står på lang lukker, eller bulb-innstilling, vil en kunne få fryse bevegelse med ned til 1/41600 sek. Den raskeste lukkertiden de fleste kameraer klarer er 1/8000 sek, og det er svært sjelden man kan fotografere med blitz på lukkerhastigheter over 1/500 sek. Den enorme hastigheten får man på grunn av blitzblinket varighet. Fordi kameraets lukker står åpent i et mørkt rom, vil ingenting annet enn  blitzblinket eksponeres.

Ved slike hastigheter kan man fryse prosjektiler. En underlyds geværkule kan ha en hastighet på 200m/s. Under eksponeringsperioden på 1/41600sek vil kulen rekke å flytte seg 0,48 cm, som kun vil gi en ørliten bevegelsesuskarphet.

Siden studio hos Stavanger Foto for tiden ikke er rigget som skytebane, ble det dessverre ingen skytebilder…

Til mine fotograferinger brukte jeg Nikon SB-800 som er Nikon-blitzen med raskest blink på alle styrker. Jeg satte opp blitzen på 1/16 og 1/32 noe som gir hastighet på 1/10900sek og 1/17800sek, som er mer en nok for mitt formål.

Til mitt bruk ble det benyttet en optisk sensor for dråpebilder, og en laser for andre gjenstander. Poenget med sensorer er å ta bort flaks-faktoren fra denne typen fotografering. Både dråpebilder og knusebilder kan tas manuelt, men man må ta mange flere bilder for treffe det eksakte øyeblikket, mens man med tidsmaskinen kan forsinke trigging av blitz med ett og ett tusendels sekund. Det vil si at man kan få dråpen i det den treffer hver eneste gang.

Her er en dråpe sluppet gjennom den optiske sensoren, med et par hudredels forsinkelse, slik at dråpen får tid til å falle ned til bringebæret før eksponeringen med blitzblink skjer.

Her er det samme bæret med en ny dråpe og noen tusendeler lengre forsinkelsen.

Slik kan oppsettet se ut. Her med to blitzer, to stativ med arm for å holde dråpeteller og optisk sensor. Kameraet står på stativ, og vi bruker reflektor for å lette opp i skyggen. Studioblitzen i bakgrunnen er ikke i bruk her.

For mer info om ”The Time Machine” se www.bmumford.com

Takk til Arne Lofthus for lånet!

Noen bilder tatt med Time Machine:

I den makrobiologiske verden finnes det utrolig mange spennende detaljer som man vanligvis ikke ser. Mye på grunn av at vi ikke tar oss tid til å se, men også fordi mye er så smått at spesialutstyr er nødvendig.

Her er vi som har et makroobjektiv heldige. Du kan med et makroobjektiv få så stor forstørrelse at det blir mulig å se små detaljer som øyet ellers ikke oppfatter. Disse detaljene kan fra et biologisk standpunkt være svært interessante å få med på bildet, og er ofte interressante i et grafisk og kunstnerisk perpektiv også. Når man i tillegg kan gjøre kraftige utsnitt, blir det mulig å hente fram enda flere små detaljer. For de som er interessert i artsbestemming av småkryp, kan det i noen tilfeller være aktuelt å ta flere bilder av same dyr. Jeg tenker for eksempel på at man ved avfotografering av sommerfugler gjerne prøver å få med så mye som mulig av tegningen på vingens overside, og i noen tilfeller vingens underside.

Raskt om systematikk

Alle dyr er satt i et hierkastisk system:  Rike – Fylum – Klasse – Orden – Familie – Slekt – Art.

Ta for eksempel vepsen på bildet: Dyreriket – Arthropoda (Ledddyr) – Insecta – Hymenoptera (veps, bier og maur) – Vespidae – Vespula germanica.

Det går selvfølgelig an å dele dette videre inn i grupper; over- og underfylum, -klasse, -orden, osv.

En god del arter her i landet kan artsbestemmes bare ved hjelp av fargetegninger. I slike tilfeller kan det være gunstig å få slikt med på bildet. Andre dyregrupper igjen kan kun bestemmes til art ved hjelp av mikroskop.

I dette bilde ser vi en stikkeveps av arten Vespula germanica. Denne arten kan gjenkjennes på de tre prikkene i pannen.

Karakterer som brukes for artsbestemming varierer mye fra gruppe til gruppe. Fluer og andre mygg bestemmes mye på vingemønster. Disse karakterene kan hos små mygg, selv med god makroforstørrelse, bli vanskelige å idetifisere. I tillegg kreves det spesialliteratur for videre bestemming. En rekke biller, edderkopper, stikkeveps og spesielt sommerfugler kan lett gjenkjennes på fargetegninger.

Hos edderkopper kommer man ofte lett ned til familie ved å se på øyestillingen.

Det første bildet viser en Pisauridae (fam.) dette kan vi se både på øyestilinge og hvordan den bærer eggsekken. Arten er Pisaura mirabilis. På det neste bildet kan vi se tydelig forskjell på øynene fra det første. Her ser vi en Hoppeedderkopp (saticidae). Den er veldig lett å kjenne igjen på de store øynene i front. Dette er en art som fanger byttet ved å hoppe på det. Den har derfor et meget velutviklet syn og da spesielt godt dybdesyn. Sett i sammenligning med hjulspinnere, for eksempel korsedderkopp, så er disse nesten blinde.

Hoppeedderkopp (saticidae)

Kos deg med makrofotograferingen av småkryp. Jo mer du vet om arten, jo lettere blir det å ta gode bilder av den.

Hva er Actions?

Photoshop Actions er ganske enkelt automatisering av funksjoner i Photoshop. Det betyr at du kan spille inn stegene du gjør og la Photoshop gjenta dem på et annet bilde (eller f.eks en hel katalog med bilder) senere.

Hovedformålet med Actions er å spare tid. Masse tid. Bruk tida di på å ta gode bilder!

Finn Actions-boksen ved å finne Actions-menuen i “Window”-menyen i photoshop. Alt+F9 for Windows-brukere.

Hvordan bruker du Actions?

Du kan som sagt lage dine egne, og vi skal senere vise deg hvordan du lager enkle actions selv, men du kan også hente inn andres actions. Det finnes en hel haug med actions tilgjengelige på nett, både til salgs og helt gratis. Disse kan du ofte bruke slik de er, eller du kan tilpasse dem og spille inn egne steg. De beste av dem gjør også justeringene i lag slik at du finjustere effekten etter at du har kjørt en action.

Slik laster du inn en Action du har hentet fra nettet:

Begynn med å finne den lille pilen med et lite listeikon helt oppe til høyre i Actionsboksen. Trykk på denne for å få frem en ny meny. I den nye menyen ser du etter “Load Actions” omtrent midt i menyen. Trykk på denne og du får frem en vanlig filvelger fra operativsystemet ditt. Navigér deg frem til Action-filen din og velg denne.

NB: filen skal hete “.ATN”. Hvis din fil heter .zip eller .rar så er det en arkivfil du på pakke ut først.

Du skal nå ha fått nye actions i menyen din. En .ATN-fil er et “sett” som kan inneholde masse actions i ett sett, eller det kan være én enkel action i settet. Les beskrivelse og bruksområde før du laster ned.

Action

For å få deg igang med actions kan du prøve en av våre. Magisk Oppskarping har vi kalt den, og oppskriften har vi allerede skrevet om i en annen artikkel. I denne actionen har vi brukt parametere som er litt mer forsiktige og som passer bedre på bilder av mennesker. (Amount:6% Radius:150px Threshold:0 – Amount:100% Radius:0.8px Threshold:1)

Den lager også en kopi av bildelaget ditt (“background”) før den begynner oppskarpingen. Du kan dermed skru av og på oppskarpingen ved å skru av og på det nye laget, eller endre styrken ved å bruke opacity-instillingen til laget.

Last Ned – Magisk Oppskarping i StavangerfotoActions.ATN

Be om dialogbokser på noen steg for bedre kontroll

For at Action-bruken din skal bli enda bedre kan du også be om å få opp dialogboksene fra de enkelt stegene som actionen går gjennom. Det gjør at du kan la actionen gjøre arbeidet med å finne frem i menyer osv, men at du vil finjustere på selve instillingene for hvert enkelt bilde. Actionen henter opp dialogboksen for deg og legger inn de verdiene som ble valgt da actionen ble spilt inn. Hvis du ikke trenger endre noe trykker du bare enter-knappen på tastaturet, eller “ok” i dialogboksen så raser actionen videre. En flott måte å jobbe “individuelt” med bildene på.

Trykk på pilen ved navnet på actionen du skal bruke slik at den peker nedover og viser deg alle stegene. Så ser du etter markeringene i venstre marg. Eller snarere mangelen på markeringer. Hakene (“V”) viser at steget skal gjennomføres, mens boksen (som jeg har satt rød sirkel rundt) som du kan skru av og på viser om du vil ha dialogboks eller ikke. I bildet over har jeg valgt at jeg vil ha dialogboks for begge oppskarpingsstegene i Magisk Oppskarping.

Start Action!

Hvis du har et bilde åpent i Photoshop kan du bare trykke på Play-knappen (markert med grønn sirkel i illustrasjonen min).

Skal du bruke Actions på flere bilder anbefaler jeg å bruke Image Processor som du finner i File -> Scripts eller via Adobe Bridge.

Kos deg med Actions!

Jeg og Svein Bjørnar Skjæveland hadde som mål å fotografere havørn på nært hold, men etter et års foring med utlagt åte hadde vi fremdeles ikke sett noen havørn utfor kamuflasjebua. Utlagt åte ble spist opp i løpet av et par døgn så det var ingen tvil om at rovfuglene var på plass, men lange dager i kamuflasjebua uten å se tegn til liv på utsiden gjorde oss mistenksomme.

Det var på tide å finne ut av hva som foregikk når vi ikke satt på vakt. Vi laget hull i kamuflasjeveggen og et Nikon 77mm filter ble limt fast med silikon. Nå var det mulig å sette opp kamera trygt og tørt inni kamuflasjebua og samtidig montere en solblender i filtergjengene på utsiden slik at glasset fikk litt bekyttelse for vær og vind.

Trinn to ble å rigge et Nikon D200 med Nikkor 80-200/2,8 og bruke et batterigrep på kameraet for å doble strømkapasiteten. Dette kameraet gav oss to viktige muligheter, innebygd tidsintervall-funksjon og automatisk isojustering som gjorde at vi kunne sette blender 2,8 og la kamera justere isoverdier ettersom lysforholdene endret seg. Med intervaller på 20 minutter mellom hvert bilde hadde vi mulighet til å ta bilder dag og natt i tre fire døgn før det var tomt for strøm.  Iso 200 på dagen og opptil 3200 iso om natten gav muligheter til å se hva som foregikk selv i en mørk vinternatt.  – Og det gikk ikke lenge før vi fant ut at det var hubroen som var på besøk i de mørkeste timene. Problemet var bare at lukkertider på et par sekunder selv på 3200 ISO ikke gav håp om særlig bra bilder.

Vi bestemte oss for å fortsette prosjektet hele høsten, vinteren og våren for så å få mulighet til å fotografere hubro i de lyseste sommernettene. Fra Stavanger til “hubroland” og tilbake tar det ca 4 timer så det ble et drøyt prosjekt å legge ut åte en gang pr. uke i 8 måneder…….. Det kjennes derfor ekstra godt når man nå lykkes og har et par med hubroer innom åteplassen hver natt. Ekstra stor ble opplevelsen da vi hadde hannen 8 meter fra kamuflasjen mens den ropte for å markere sitt revir.

I natt er det Bjørn og Andreas fra Stavanger foto som skal ha nattevakt i Hubroland.  “Du skal ikkje sove bort sumarnatta…”

Her er et lite utvalg med bilder fra de siste 3 ukene. Fotografer er Asbjørn Vigane, Svein Bjørnar Skjæveland, Arnt Ove Jøsang, Roy Mangersnes og Ole Jørgen Liodden

Her finner du nettsiden til Roy Mangersnes www.wildphoto.no

Her finner du nettsiden til Ole Jørgen Liodden www.naturfokus.no

Geir Øyvind er en spennende reklamefotograf med bakgrunn fra portrett og bryllupsfoto. Vi har vært så heldige å få samarbeide med Geir Øyvind i mange år både når det gjelder produksjon av bilder og utstyr til fotograferingen og det har vært spennende å nå få følge overgangen hans fra barnebilder, konfirmanter og brudekjoler over til reklamebransjen. Se noen utvalgte bilder fra arbeidet hans i galleriet under.

For å se flere bilder tatt av Geir Øyvind, gå til nettsidene hans.

Det finnes etter hvert mange måter å skarpe opp et bilde i etterbehandlingen, enten det er i raw-konverteringen eller i Photoshop. Det som er felles for alle jeg har brukt er at du må ha et bilde som er skarpt, eller i fokus i utgangspunket. Det gjelder også denne metoden.

Det som gjør at denne metoden er litt “magisk” er at du bruker samme verktøyet i photoshop (USM) to ganger med helt forskjellige instillinger for å komme frem til sluttresultatet. Og at du i tillegg til mer “skarphet” i bildet, kan du oppnå en ekstra smell i bildet ditt. Totalt sett ser bildet ditt til slutt friskere og skarpere ut.

Her er fremgangsmåten i Photoshop:

Steg1:

Begynn med å finne Unsharp Mask (også kalt USM) i filtermenyen.

FILTER -> SHARPEN -> UNSHARP MASK

I den nye dialogboksen har du tre slidere (eller dragere om du vil) du kan stille på. Begynn med å navigere deg frem til et steg i bildet som du vil bruke som referanse når du stiller. Du kan gjøre det med å klikke og dra direkte i bildevinduet i dialogboksen. Pass også på at det er huket av for Preview til høyre for bildevinduet. Du kan da også se endringene i bildet ditt bak\under Unsharp Mask-boksen. Hovedregelen er å alltid stille skarphet med bildevisning i 100% visning.

Begynn med å sette en høy verdi på Radius, slider nummer to altså. Hvilke verdier du bør bruke er avhengig av oppløsningen på bilde (f.eks 12megapiksler), men jeg har brukt Radius på 200 som utgangspunkt her.

Så tiller du på Amount. Denne skal ha en lav verdi, men hvor mye avhenger av hva det er bilde av. Det som skjer nå er nemlig at du øker den lokale kontrasten i bildet. Legg merke til at jo høyere verdi du setter på Amount, jo høyere blir kontrasten langs konturene på motivet ditt, men siden vi har høy verdi på radius blir det ingen “ubehagelig skarpe” overganger. Still opp verdien til du ser du har fått “smell” i motivet ditt. Jeg brukte Amount 8.

Threshold lar vi stå på 0 i denne omgangen.

Steg2:

Finn Unsharp Mask en gang til:

FILTER -> SHARPEN -> UNSHARP MASK

Du har nå selvfølgelig de samme sliderne foran deg, men innstillingene vi brukte sist (Photoshop husker de sist brukte innstillingene for hvert verktøy). Denne gangen skal vi gjøre nesten motsatt.

Begynn med Radius igjen. Sett denne på en verdi under 1.0. Jeg pleier bruke 0.8, men for lavere oppløsning (f.eks bilde på 6megapiksler) kan det være lurt å bruke enda lavere verdi, f.eks 0.4. I dette eksempelet er det brukt Radius på 0.8.

Amount skal denne gangen stilles høyt. Igjen skal du prøve deg litt frem avhengig av motiv og oppløsning, men prøv deg på 100 og se hva som skjer. Det du gjør nå, er det vi har pleid å kalle ”vanlig” oppskarping med USM. Nå øker du nemlig kontrastene igjen, men bare helt langs kantene (siden vi har liten radius) på detaljene i bildet ditt slik at de ser skarpere ut. Overdriver du denne effekten får du det vi kaller for ”halo”-effekten med glorie langs detaljer og kanter i bildet ditt. Det ønsker du selvfølgelig ikke, men et tips kan være å stille Amount opp helt til du ser halo-effekt og så skru litt tilbake. Da pleier det bli bra. I dette eksempelet har vi altså brukt Amount 100.

Til slutt kan du øke Threshold litt. F.eks til 3 som vi har brukt der. Da unngår du å ”skarpe opp” de minste toneovergangene. Slik som vi for eksempel kan ha på himmelen i et landskapsbilde eller i lyse og mørke deler av huden i når du skarper opp et portrett.

Magisk?

Så veldig magisk er det altså ikke, men det kan være den siste biten som mangler for å få bildet ditt helt i mål. Og det er også flere proffesjonelle programvarepakker og actions som selges i dag som benytter seg av nettopp denne teknikken for å “forbedre” bildene dine. Flere av dem bruker også ordet magisk…

Se også vår artikkel om Actions hvor du kan laste ned en action som er laget rundt denne teknikken.

Oppskriften er en uredd fotograf som ikke har problemer med å være utradisjonell. Fashion, mat, industri, portrett og produkt\reklame er noen av genrene jobber med. Med topp kvalitet på bildene, både teknisk og estetisk gjorde Tom det vanskelig for oss å velge ut noen få for å vise frem. Her er et lite utvalg:

For flere bilder se nettsidene til Tom.