Gerda Taro var en tysk-jødisk krigsfotograf, anti-fascistisk aktivist, kunstner og innovatør som, sammen med sin partner, ungareren Endre Friedmann, utgjorde den ene halvdelen av aliaset Robert Capa , som er ansett som det tjuende århundrets største krigs- og politiske fotograf. ^<> Hun ble drept mens hun dokumenterte den spanske borgerkrigen og ble tragisk nok den første kvinnelige fotojournalisten som ble drept på en slagmark.

1. august 1937, Paris. Taros tjuesyvende bursdag, og hennes begravelse. Friedmann, som heretter ville bruke kallenavnet Robert Capa alene, leder prosesjonen. Han lærte Taro å bruke et Leica-kamera. Sammen dro de til den spanske borgerkrigen for å vitne om fascistiske krigsforbrytelser.

Han er knust, men det er andre, like sørgende, i prosesjonen: Ruth Cerf, Taros gamle venninne fra Leipzig som hun flyktet til Paris sammen med; Willy Chardack, en eks-elsker; Georg Kuritzkes, en annen elsker og en nøkkelfigur i de internasjonale brigadene. De har alle kjent en forskjellig Gerda, og én som til tider er radikalt ulik den heltemodige anti-fascistiske skikkelsen som sørges over av folkemengden.

Gerda Taro er kjernen i denne kalejdoskopiske romanen, men en annen av hovedkarakterene er selve epoken, 1930-tallet, med økonomisk depresjon, nazismens fremvekst, fiendtlighet mot flyktninger i Frankrike, århundrets ideologiske krigføring, den kulturelle gjæringen, og fotografiets fremvekst som tidens viktigste kunstform.

The Girl with the Leica (Jenta med Leicaen) er et must for fans av historisk fiksjon sentrert rundt ekstraordinære kvinners liv.