Gatefotografering – de andres liv og ditt eget

Tekst og foto: Bjørn Joachimsen

Gatefotografi er en fascinerende, uforutsigbar og dynamisk sjanger som engasjerer mange fotografer over hele verden. Med kamera og et våkent blikk, fanges mange menneskers hverdagsøyeblikk, men også de mer spesielle begivenheter. Gatefotografi har mange fellestrekk med det som ofte betegnes som dokumentarfotografi, både i utførelse og formål. Dermed kan sjangeren gjerne betraktes som en form for dokumentar. For meg er fundamentet for gatefotografering at andres liv er mer spennende enn mitt eget.

Hva er så gatefoto? Vi kan finne mange avgrensninger for å sirkle inn dette, men jeg ønsker ikke å snevre inn sjangeren for mye ved å lage definisjoner. La oss heller snakke om hva det er vi søker når vi er ute med kameraene våre.

Utgangspunktet vårt kan gjerne være at vi tenker at andres liv er mer spennende enn vårt eget. At vår rolle er å være historiefortellere. Noen ganger jakter vi på det unike øyeblikk, det særegne – til og med noen ganger det “rare”. Men vi kan like gjerne søke å fange “hverdagsøyeblikkene”.

Gatefoto kan ses på som en form for dokumentarfoto, med den særegenheten at øyeblikkene som fanges utspiller seg i det offentlige rom. Hva dette offentlige rom skal være, trenger ikke å være strengt definert. Du kan fotografere mange andre steder enn det som konvensjonelt betegnes som gater. Ta like gjerne med kameraet til strender, i skogen, i parker, på en sentralstasjon eller i et museum. Her vil jeg oppfordre til kreativitet i valg av lokasjoner. Det vil kunne bidra til at både fotograferingen og fotografiene blir mer spennende opplevelser.
Gatefotografiets historie
Gatefotografiets historiske røtter kan spores tilbake til slutten av 1800-tallet, da fotografiet ble mer tilgjengelig og brukt som et verktøy for å dokumentere hverdagslivet i urbane omgivelser. Fotografiske pionerer som Eugène Atget i Paris og Jacob Riis i New York tok bilder av bylandskap, arkitektur og sosiale forhold med formål om å dokumentere og øke offentlig bevissthet om sosiale problemer.

På 1920- og 1930-tallet oppsto en modernistisk bevegelse innen dokumentarfotografi, hvor kunstnere som Paul Strand og Henri Cartier-Bresson fokuserte på å fange spontane øyeblikk i dagliglivet, ofte med en kunstnerisk tilnærming. Cartier-Bresson bidro spesielt med konseptet om det “avgjørende øyeblikk,” som refererer til å ta bilder av øyeblikk som er fulle av mening og essens. Etterkrigstiden og frem til i dag har gatefotografer brukt fotografiet for å illustrere urban kultur, marginaliserte grupper og endringer i bylandskap, noe som gjør gatefotografiet både til en kunstform og et verdifullt sosialt dokument.
En bemerkelsesverdig fotograf i denne sjangeren er Vivian Maier, som i løpet av sitt liv tok tusenvis av bilder av byliv i Chicago og New York. Først etter hennes død ble hennes omfattende verker oppdaget og anerkjent, hvilket har bidratt til å styrke forståelsen av gatefotografiet som en form for privat observasjon som også har stor kunstnerisk verdi. Bevegelsen har utviklet seg i takt med teknologiske og samfunnsmessige endringer, og både amatører og profesjonelle har bidratt til å forme og berike denne kreative og samfunnsorienterte sjangeren.

Det uposerte øyeblikk

Typiske sjangertrekk for gatefotografering inkluderer ofte at bildene skal fange spontane øyeblikk av hverdagslivet i urbane omgivelser, og fokusere på å dokumentere mennesker, aktiviteter, miljøer og stemninger som oppstår i gatemiljøet. Det forventes at fotoene har en naturlig, utrettelig og ærlig karakter, hvor situasjonen helst ikke skal være iscenesatt. Komposisjonen bør gjerne understreke øyeblikkets impulsivitet og dynamikk, slik at bildene formidler autentisitet og umiddelbarhet. I tillegg verdsettes ofte bruk av naturlig lys og en dokumentarisk tilnærming som gir innsikt i det urbane eller rurale livet, samt evnen til å fange det uforutsigbare og ekte i scenen du fotograferer.

Det spontane og det uforutsigbare

Å tolke sjangertrekkene i gatefoto fritt kan gi flere fordeler. Det åpner opp for større kreativitet og individuell uttrykksevne, noe som kan føre til mer unike og personlige bilder. Når man ikke er begrenset av strenge definisjoner, kan man utforske nye perspektiver, teknikker og temaer som kanskje ikke passer inn i tradisjonelle sjangere. Dette kan også bidra til å utvikle en egen fotografisk stil og stimulere til innovasjon, da man i større grad kan eksperimentere uten å måtte tilpasse seg etablerte normer. I tillegg kan en mer åpen tilnærming gjøre det lettere å fange ekte, spontant og uforutsigbart liv, noe som ofte verdsettes innen gatefotografi, og dermed skape mer autentiske og uttrykksfulle bilder.

Gatefotografer har typisk lett for å vende oppmerksomheten mot det spontane, uforutsigbare og flyktige øyeblikket i bybildet. De fanger ofte mennesker i aktivitet, uttrykk og interaksjoner som viser det autentiske livet i gatene. Dette kan inkludere alt fra folk i samtaler, viktige eller hverdagslige situasjoner, samt det visuelle preget av bymiljøet, som arkitektur, reklameskilt og lysforhold. Fotografene er også ofte oppmerksomme på kontraster, forskjeller og særegne øyeblikk som reflekterer samtidens liv og samfunnsforhold.

Stillfotografiets største fortrinn, er at det i tillegg til å hevde at det som fotografiet viser, er noe som faktisk har hendt foran kameraets objektiv også viser et svært kort øyeblikk i en strøm av hendelser. “Et fotografi fryser tiden”, er et uttrykk som er veldig beskrivende. Et fragment av et sekund blir lagret i fotografiet og siden det har potensial som en form for massemedium, kan dette også bli en del av en kollektiv hukommelse for mange mennesker. Det er slik noen korte øyeblikk i menneskers liv har blitt ankerfester for vår erindring om verdensbegivenheter, men også dagligdages øyeblikk som har festet seg i mange menneskers minne.

Observasjon, posisjon og reaksjon

Gatefotografer kan benytte observasjon ved å være oppmerksomme på øyeblikk og stemninger som utspiller seg i bybildet, noe som krever konstant tilstedeværelse for å oppdage interessante situasjoner, ansiktsuttrykk eller samspill mellom mennesker, helst før situasjonene utspiller seg. Kameraposisjonering er viktig for å fremheve eller ramme inn motivene på en måte som understreker det spontane øyeblikket, enten ved å velge et høyt punkt, bruke ulike vinkler eller tilpasse avstand for å fange det rette perspektivet uten å forstyrre situasjonen. Reaksjonsevne er avgjørende for å kunne gripe øyeblikket i riktig øyeblikk, raskt justere innstillingene eller posisjonen, og knipse før situasjonen endres eller forsvinner. Samspillet mellom observasjon, bevisst kameraposisjon og hurtig reaksjonsevne gjør det mulig for gatefotografen å fange det ekte, flyktige og ofte uforutsette i bylivet.

Observasjon, posisjon og reaksjon er tre viktige nøkkelbegreper som beskriver prosessen du må perfeksjonere i felten for å bli en dyktig gatefotograf. Observasjon handler om å få med seg det som foregår rundt det, altså med 360º blikk. Du må altså være oppmerksom på langt mer enn det som foregår foran deg når du beveger deg. Jeg bruker ofte å stoppe opp litt og snu meg rundt for å se hva som foregår bak meg når jeg er på arbeid med kamera gatelangs. Det er også et godt tips å gå litt saktere enn du normalt gjør. Dermed får du med deg mye mer av hva som foregår i bymiljøet.  I tillegg er det viktig å oppøve evnen til å observere det som skjer like rundt deg, samtidig som du registrerer mennesker, situasjoner i urbane kulisser på litt avstand.

Den som trener mest har mest flaks

Uansett hvor erfaren man er innen gatefotografering, vil man være avhengig av en viss porsjon flaks for å skape de fotografiene som virkelig skiller seg ut. Drømmen er å skildre et viktig øyeblikk i menneskers liv, samtidig som kameraposisjon, utsnitt, komposisjon, lys og ekponering stemmer. Selv om det ikke finnes noe perfekt gatefoto, er oppskriften for å lykkes ganske enkel: Du må trene. Bruk mye tid ute på gatene. Virkelig mye! Du må venne deg til fotografiske “ørkenvandringer”, hvor du enkelte ganger opplever å bruke flere timer og tusenvis av skritt uten å egentlig oppnå noen resultater som tilfredsstiller dine ambisjoner.

Å vente på situasjoner – å jakte på situasjoner

En sentral utfordring – og mulighet – i gatefotografi er hvordan vi forholder oss til tid og bevegelse. Skal vi stå stille og vente på at noe skjer? Eller bevege oss gjennom byen og lete etter det uforutsette? Disse to metodene – å vente og å jakte – representerer ulike strategier som begge kan føre til sterke fotografiske uttrykk.

Å vente – observasjon og tålmodighet

Å vente på situasjoner betyr å finne et interessant sted, lys eller bakgrunn – og så la tiden gjøre jobben. Her er man aktiv i sin observasjon, men passiv i bevegelse. Målet er å sette en scene og la livet fylle den. Det kan være et grafisk byrom, en dramatisk skygge, eller en fargevegg som venter på den “rette” personen.

Fordeler med denne tilnærmingen:

• Du har kontroll over komposisjon og lys.
• Du kan finjustere eksponering og fokus før noe skjer.
• Du får tid til å observere og forutse bevegelser og mønstre.

Denne metoden passer godt når du har god tid, ønsker å arbeide grundig med form og struktur, og når du har funnet et sted med potensial for interessante møter mellom mennesker og omgivelser.

Å jakte – instinkt og bevegelse

Den motsatte tilnærmingen er å bevege seg aktivt gjennom byen – på jakt etter øyeblikk. Her er kameraet med som en forlengelse av kroppen, klart til å fange det som oppstår plutselig: et blikk, en gest, en relasjon, et spennende samspill mellom mennesker og rom.

Fordeler med denne tilnærmingen:

• Du dekker et større område og eksponeres for flere muligheter.
• Du utvikler evnen til å reagere raskt og intuitivt.
• Du fanger øyeblikk som ikke lar seg planlegge.

Dette krever at du jobber med raske innstillinger (for eksempel hyperfokal avstand), og at du kjenner kameraet så godt at det ikke står i veien for bildet.

Hvordan kan du øve?

Ingen av disse metodene er “riktige” eller “gale”. De representerer ulike måter å forholde seg til virkeligheten på – og ofte er det i kombinasjonen at magien oppstår. Det viktigste er å være bevisst på hvilken strategi du bruker, og hvorfor.

Prøv å dedikere én økt til venting og én til jakt. Velg deg en gate, en plass, eller en arkitektonisk struktur og bli der i en time. Deretter, på en annen dag, gå ut med mål om å dekke et større område – og la kroppen og blikket lede deg. Sammenlign resultatene, og legg merke til hvordan ulike tilnærminger gir ulike bilder.

Gatefotografi er ikke bare en jakt på motiver – det er en utforskning av byens rytmer, menneskers bevegelser og din egen måte å være til stede på. Enten du venter eller jakter: det handler alltid om å være klar.

Portretter – gatefotografiets nærkontaktutfordring

Gateportretter krever omtanke og kommunikative ferdigheter for å formidle ekte, meningsfulle portretter som skaper sterke emosjonelle opplevelser og refleksjoner hos betrakteren. Det krever også varsomhet for å unngå å objektivisere eller stereotype de man fanger, samt å håndtere kulturelle og sosiale forskjeller med sensitivitet. I tillegg kan det oppstå tekniske utfordringer, som å fange uttrykk og særpreg i uforutsette øyeblikk, mens man må reagere raskt med kamerainnstillinger og posisjonering. Ofte får du låne et svært kort tidsrom av andre menneskers tid når du tar gateportretter, og det vil derfor være nyttig å øve mye. Øv gjerne på personer du kjenner. Ansiktene og ansiktsutrykkene er naturligvis vesentlige når du fotograferer portretter, men glem heller ikke bakgrunnen. Denne gir kontekst til portrettet, men bør samtidig ikke være forstyrrende. Ofte kan en liten endring av kamperposisjon gi en bakgrunn som skaper en bedre helhet i bildet. Hvis du ønsker mer miljø og kontekst i portrettene dine, kan du benytte breddeformat i stedet for høydeformat.

Portretter kan skape sterke opplevelser for betrakteren ved å formidle et uttrykksfullt  menneske i det offentlige rom. De kan gi innsikt i menneskers liv, følelser og historier som ellers kan være skjult eller oversett, og skape en følelse av nærhet, empati og identifikasjon. Portrettene kan også invitere betrakteren til å tenke over samfunn, kulturelle forskjeller og individualitet, og dermed stimulere til refleksjon.

Andres liv – og ditt eget

En gatefotograf kan oppnå at fotografiet blir en prosess som involverer et møte mellom eget liv og de menneskene han fotograferer, ved å utvikle en empatisk og respektfull holdning. Dette innebærer å være til stede i øyeblikket, observere uten å forstyrre, og vise genuine interesse for menneskene og situasjonene han møter. Det handler også om å være åpen for å la det spontane øyeblikket skje, samtidig som man er bevisst på sin egen reaksjon og tilstedeværelse. Gjennom denne kontakten kan fotografen skape en form for dialog, selv om den er uuttalt, hvor han bidrar med sitt blikk og opplevelser, og dermed integrerer elementer av sitt eget liv i bildene. Dette kan gjøre at prosessen ikke bare er en teknisk dokumentasjon, men en personlig opplevelse som reflekterer møtepunktet mellom fotografens indre verden og de menneskene og miljøet han dokumenterer.

Fotografi som dialog

Gatefotografi kan utvikles til en form for visuell kunst hvor bildene har betydning ut over de estetiske og tekniske kvaliteter. Hvis man evner å forene estetikk, teknikk, fortellerevne og innlevelse kan fotografiene oppnå kvaliteter som gir dem stor verdi i seg selv og skape lærerike og spennende opplevelser for dem som betrakter bildene.

Som gatefotograf kan du utnytte dine egne livserfaringer, interesseområder og kunnskaper ved å bringe en personlig tilnærming og forståelse inn i arbeidet ditt. Dette kan hjelpe deg med å se og tolke situasjoner og mennesker på en mer innsiktsfull og ærlig måte, noe som gir bildene en dypere mening og autentisitet. Hvis du for eksempel har interesse for kultur, historie eller sosiale temaer, kan dette gjøre deg mer nysgjerrig og observant på relevante detaljer og historier i bybildet, og i samspill med andre. Dine erfaringer kan også hjelpe deg med å etablere tillit og skape en forståelse eller kontakt med de menneskene du møter, noe som kan gjøre situasjonene mer åpne og ærlige. Ved å være bevisst på dine egne perspektiver, kan du dermed bruke dem som et verktøy for å fange mer meningsfulle øyeblikk og bygge en mer personlig og genuin fotografisk dialog med omverdenen.

Kreativitet i et ukontrollerbart spenningsfelt

Gatefotografering er en dynamisk og inspirerende sjanger som kan bidra til å forsterke ditt engasjement som fotograf. På grunn av gatefotografiets dokumentariske preg, skapes fotografiene dine i et delvis ukontrollerbart spenningsfelt mellom deg og de andre. I sonen hvor ditt liv og de andres liv overlapper i flyktige øyeblikk. 

For å øke inspirasjonen, kan du variere dine rutiner ved å fotografere på ulike tider av døgnet, delta i fotokonkurranser, eller samarbeide med andre gatefotografer for å utveksle ideer og erfaringer. Å reflektere over egne og andres bilder, utfordre seg selv til å finne nye perspektiver, og kontinuerlig utforske forskjellige bymiljøer, vil styrke ditt personlige uttrykk og lidenskap for sjangeren. Gjennom egen aktivisering og åpenhet for nye inntrykk, kan gatefotografering bli både en kreativ utforskning og en livsberikende opplevelse.

Om artikkelforfatteren

Bjørn Joachimsen er fotograf, kursholder og konsulent innen fotografi og grafisk produksjon. Han har mer enn 25 års erfaring som fotograf og grafisk designer og har omfattende erfaring innen de fleste fotografiske sjangere. Han arbeider både med digitale opptak og opptak på film. Han er spesielt kjent for sine sort/hvitt-bilder fotografert med 8x10-tommers storformatkamera. Bjørn holder workshops i Norge, Sverige, Polen, Østerrike, Kroatia og Spania. 

Artikkelforfatteren er ambassadør for Focus Nordic. 

www.fotografjoachimsen.no 
www.joachimsenphotography.com
bjorn.joachimsen@mac.com

Aktuelle produkter til gatefoto: