Velg riktig stativ

Sliter du med å finne frem i jungelen av kamerastativ, og lurer på hva som egentlig er forskjellen på de ulike kamerastativene? Da har vi svaret til deg her! Vi gir deg en komplett gjennomgang av hva som er forskjellen mellom ulike stativer, hva du bør se etter når du skal velge stativ og hvordan du velger det kamerastativet som er riktig for akkurat din bruk.

Hvorfor bruke stativ?

Hvorfor skal du bruke et fotostativ? I dag er det ofte stabilisator i kamera og/eller optikken, så hvorfor skal du bry deg med stativ? Selv om den innebygde stabilisatoren kan dempe enkelte bevegelser, spesielt på lange brennvidder, er det fremdeles mange grunner til å bruke stativ.

• Video: Til video er stativ helt nødvendig. Selv om det finnes gimbaler/stabilisatorer vil disse ikke gi et 100% stødig bilde, og du får et annet uttrykk enn om kamera er på stativ.
• Lange brennvidder: Stabilisatoren hjelper når du håndholder kamera, men å håndholde blir tungt i lengden. Særlig om du bruker stortele.
• Lange eksponeringer: Ved lange eskponeringer, som for eksempel i dårlig lys eller landskapsfotografering, er stativ helt nødvendig. Du vil ikke klare lukkertider på flere sekunder håndholdt.
• Timelapse: Til timelapse eller andre effekter er det helt nødvendig med stativ.
• Selfie: Hvis du selv skal være med i bildet, er stativ en stor fordel.
• Studio: Mange bruker kamera håndholdt i studio, men til enkelte typer foto, som produktfoto eller foto rett ovenfra, er det veldig praktisk med stativ. Da står kamera i ro og du får nøyaktig samme utsnitt og komposisjon på alle bildene.

Hvordan finne riktig stativ?

For å finne riktig stativ er det greit å tenke gjennom hva det skal brukes til og om det er noen spesielle begrensninger eller ønsker å ta hensyn til. Det som typisk skiller ulike stativer er størrelse, stativhode, vekt, konstruksjon og pris.

Bruksområde:

Først av alt er det viktig å se på hva du skal bruke stativet til. Ulike stativer kan være beregnet for ulik bruk, som for eksempel video, makro, stortele, studio eller reise.
Bruksområdet vil gjerne si noe om hvor portabelt stativet bør være, hvor stort stativet bør være, hvor mye vekt stativet bør tåle og hvilket stativhode det bør kombineres med.

Video

Til video er stødighet viktig. Videostativer er laget for å tåle at kamera beveges under opptak. De tåler ofte noe høyere vekt, er stødigere og ofte også høyere enn tradisjonelle fotostativer. Derimot er de også større når de er lagt sammen. Videostativer er ofte kombinert med videohoder, som gir deg mulighet for å foreta myke fine bevegelser ved panorering og tilting.

Stortele

Skal du bruke stativet sammen med en stortele bør du se etter et litt større stativ. Stativer til stortele er ofte, i likhet med videostativer, større stativer. De krever at stativet tåler mye vekt og står stødig. Disse stativene kombineres ofte med et svinghode, også kalt gimbal. Dette er et hode som gjør det raskt og enkelt å manøvrere kamera og objektiv.

Studio

Stativer til studio er ofte også større stativer. De skal som regel ikke flyttes så mye, derfor kan man ofte tillate at de er litt tyngre. I tillegg er de ofte noe høyere. De kombineres ofte med et kulehode.

Makro

Makro krever ofte at du kommer langt ned. Derfor er det ofte ønskelig at stativer til makro ikke har midtsøyle, at midtsøylen kan fjernes eller at den kan snus slik at kamera kommer lengst mulig ned mot bakken. Makrostativer kan kombineres med kulehoder, men både videohode og svinghode kan fint brukes til makro. Spesielt om man ønsker å jobbe med motiver som beveger seg.

Reise/allround

Et godt reisestativ er ofte også et godt allroundstativ. Dette er stativene for deg som ikke har et spesialisert behov, men trenger et stativ av og til. Kanskje skal det brukes til landskap, kanskje til portretter og kanskje av og til i studio. Disse stativene er ofte lette, blir svært kompakte når de legges sammen og er enkle å ha med seg. Til gjengjeld er de ofte ikke like stødige, tåler like mye vekt eller blir like høye som en del andre stativer. Dette er kanskje de mest populære stativene, da de er kompakte og fleksible.

Størrelse:

Størrelse handler om hvor høyt stativet blir, hvor lavt det kan bli og hvor stort det er når det er lagt sammen. Her er antall ledd på beina og midtsøylen sentral. Flere ledd betyr som regel at stativet kan bli mer kompakt når det er slått sammen, samtidig som det kan bli høyt. Ulempen er at flere ledd kan gjøre stativet noe mer ustabilt. Derfor er det ofte reisestativ som har mange ledd, mens stativ for video, stortele eller studio ofte har færre ledd.

Midtsøylen påvirker også høyden. Et stativ med midtsøyle vil kunne bli enda litt høyere, men det vil ikke kunne gå like lavt som et stativ uten. Til makro er derfor ofte stativ uten midtsøyle eller et stativ hvor du kan snu midtsøylen det beste. Midtsøylen kan også bidra til at stativet blir mindre stabilt, derfor er det ofte ikke midtsøyler på stativer beregnet på stortele og tyngre utstyr.

Tenk over hvor høyt stativet skal være. Tar du bilder som krever at du står oppreist, eller er det viktigere at du kan legge stativet flatt? Eller er det viktigere at stativet er kompakt og lett å ta med? Da må du kanskje ofre litt på høyden til fordel for at det er kompakt.

Vekt og konstruksjon:

Stativer produseres i ulike materialer. Alt i fra billig plast til dyr karbon. Materialvalget påvirker selvsagt pris, holdbarhet og kvalitet på stativet. Et stativ i plast er ofte billig, men også mindre holdbart og tåler ofte ikke like mye vekt.

Aluminium eller magnesium er ofte den gyldne middelvei. Da får du solide holdbare stativer som ikke blir altfor dyre. De tåler nok vekt til det meste og konstruksjonen er solid.

Skal du et hatt opp er det karbon som gjelder. Karbon er lettere enn aluminium og magnesium, dermed vil du potensielt kunne få et lettere stativ. Vel å merke er det ofte beina som er i karbon. Det er fremdeles mange andre deler som er konstruert i andre materialer. Er det et lite stativ er det derfor ikke alltid vektforskjellen er så stor. Derimot har karbon en annen viktig egenskap! Det er et stivere materiale. Et stativ i karbon er dermed stivere og stødigere.

I tillegg finnes det stativer med andre speielle konstruksjonstrekk. For eksempel finnes det vanntette stativer, eller "Gorillapod" som lar deg feste stativet i speielle posisjoner.

Hode:

Enkelte stativer leveres i en pakke med stativ og hode, men de aller fleste stativer selges uten hode. Dermed er det enkelt å plukke ut akkurat det hodet som passer best til ditt bruk. Det finnes ulike typer hoder til ulik type bruk. Her får du en kjapp gjennomgang av de vanligste typene.

Kulehode

Kulehoder er fleksibele og praktiske hoder til fotografering. De gjør det mulig å ta bilder både i både stående og liggende format. Et godt kulehode kommer med vater, slik at det er lett å se når kamera er rett.

Svinghode

Svinghode, også kalt gimbal, er større hoder som gir bevegelse i to akser. Disse er spesielt godt egnet til stortele da det er enkelt å balansere. Denne type hoder gjør det raskt og enkelt å endre utsnitt, og følge bevegelsen til motivene.

Videohode

Et videohode er et stativhode som er beregnet for video. Det kan kun beveges i to akser; panorering og tilt. Gode videohoder er dempet slik at du får myke fine bevegelser hvis du skal bevege kamera under opptak. En styrepinne gjøre det enkelt å justere hodet. Selv om disse er beregnet på video kan de også fungere greit til enkelte typer fotografering hvor du er avhengig av å følge motiver. Et videhode er også godt egnet til deg som skal ha spottingscoop eller kikkert på stativ

Andre typer stativhoder

Det finnes mange andre typer hoder også. Tilthoder, hoder og tilbehør til makro og panorama, og 3 og 4-veis hoder som lar deg justere kamera i flere akser er noe av det som finnes. I tillegg finnes det motoriserte kamerahoder og slidere for timelapse eller video med bevegelse. Mulighetene er det og det finnes garantert noe som passer, uansett hvor speiselle behov du har.

Pris

Til slutt er selvsagt pris et viktig element når du skal avgjøre hvilket stativ som er best egnet for deg. Vit at du som regel får det du betaler for. Et dyrere stativ i metall vil ofte ha lengre levetid enn et billig i plastikk. I tillegg har ikke alltid de billigste stativene mulighet for å bytte hode, eller andre begrensninger. Derimot er det ikke alltid nødvendig å gå for det dyreste. Er du på budsjett kan det være lurt å heller gå for aluminium enn karbon. Da kan du kutte i pris, men fremdeles få et godt stativ.

Vanlige spørsmål:

Noen kjappe spørsmål du kanskje lurer på hvis du er helt ny i stativverden:

Hvilke fotostativer passer mitt kamera?
Svar: Alle! Riktignok med et lite forbehold. Generelt er det standard festeskruer på alle kamerastativ, noe som gjør at alle stativer kan brukes med alle kamera.

Kan jeg bruke stativhodet på andre stativer?
Svar: Ja! Også her med et lite forbehold. De billigste og enkleste stativene kommer gjerne med fast hode, altså kan ikke hodet tas av. Kan hodet tas av er det derimot som regel en standard skruestørrelse som gjør at hodet kan brukes med andre stativer og stativet kan brukes med andre hoder.

Hva er Arca Swiss?
Svar: På mange stativhoder står det at hodet er Arca Swiss kompatibelt eller lignende. Arca Swiss er en standard størrelse på som fester hurtigfesteplaten til stativhodet. Denne standarden brukes av mye forskjellig tilbehør som stativføtter på objektiver, eller L-braketter til kamera. Arca Swiss gjør dermed at utstyr som bruker standarden kan festes rett på stativhodet uten en festeplate i tillegg.