Kom i gang med analog foto

Å ta bilder analogt er både utfordrende og gøy. En film har bare 36 bilder, eller kanskje kun 12, og det gjør at man ikke bare knipser i vei slik man gjør digitalt. Å fotografere analogt gjør gjerne at man tar seg litt bedre tid, tenker over motivet og komposisjonen en ekstra gang, dobbeltsjekker innstillingene og venter på riktig lys før man trykker på utløseren. Å ta seg tid og jobbe mer med bildet kan være med på å utvikle deg som fotograf. Derfor har vi samlet masse nyttig informasjon om analog fotografering på én side, slik at du som er nybegynner eller ønsker å friske opp gammel kunnskap får et utgangspunkt til å begynne å skyte på film. 

Vil du bare ha fasit på hvordan du kommer i gang uten all bakgrunnsinformasjonen? Hopp ned til siste avsnitt!

Trodde du filmen var død?

Tro om igjen! Filmen er nemlig langt fra død. Det selges såklart mindre film i dag enn for 20 år siden og utvalget er ikke hva det en gang var. Allikevel er det stadig populært å ta bilder analogt, selv om de fleste av oss stort hovedsaklig sett jobber digitalt i dag. Vår fotolab har en jevn strøm av film og opplever at nedgangen i filmfremkalling har stagnert og vi opplever faktisk en liten opptur til og med!

Kamera - hva finnes og hvor finner du dem?

Det selges ikke så mange analoge kamera i dag, med unntak av engangskamera. Joda, Nikon selger enda F6 i ny tilstand, men prisen er dyr og for de fleste et uaktuelt alternativ. Da er det bedre å gå på leting på loftet hos gamle slektninger, loppemarked, bruktbutikker og selvsagt Finn.no eller eBay. En sjelden gang hender det også at vi får inn brukte analoge kamera i vår bruktavdeling.

Så la oss si du leter etter et kamera, hva skal du se etter? Det finnes en rekke ulike kameratyper som kompaktkamera, mellomformatskamera, bokskamera, rangefindere og så videre.

Speilrefleks

For de fleste er derimot et speilrefleks det som er mest aktuelt. Disse har som regel god kvalitet og holdbarhet, og gir rom for kreativitet. Hvor brukervennlige de er varierer litt. Nyere kamera fra 90-tallet er gjerne fulle av elektronikk og automatikk, mens kamera fra 70- og 80-tallet er noe mer manuelle i bruk. Det er fra denne tidsepoken du finner de "klassiske speilrefleksene". De aller eldste speilrefleksene kan derimot være litt mindre brukervennlige. Ofte mangler de automatikk og enkelte har ingen eller svært begrenset lysmåling. Fordelen er at de er svært mekaniske og ofte har god byggekvalitet. De fleste speilrefleks bruke 35mm film, men det finnes speilrefleks som bruke både større og mindre film, men disse går ofte under litt andre betegnelser. Hasselblad og Mamiya er eksempler på speilrefleks som bruker 120-film, men disse omtales ofte som mellomformatskamera.

Rangefinder

Rangefinder-kamera fungere litt annerledes enn speilrefleks. Du ser ikke direkte gjennom optikken, men i en søker på siden. Leica M serien er et typisk eksempel på et rangefinder-kamera. Fokuseringen fungerer også litt annerledes på en rangefinder enn en speilrefleks, men rangefinderen har også en svært effektiv måte å fokusere manuelt på.

Fordelen til rangefindere er at de ofte er mindre enn speilrefleks. Særlig de hvor du ikke kan bytte ut optikken. Typisk er rangefindere litt dyrere enn speilrefleks på bruktmarkedet. Bruker som regel 35mm film.

Bokskamera og TLR kamera

Bokskamera som klassiske Kodak Brownie er ofte svært billige, men her gjør du ikke nødvendigvis et kupp. Det varierer mellom ulike modeller, men disse ble laget for å være svært billige kamera. Det betyr at byggekvaliteten ofte er svært dårlig, mekanikken er enkel og de er knotete å bruke. En del bruker en film som ikke lenger er mulig å skaffe, selv om det kan være mulig å jukse til en løsning med 120-film. Her bør du være obs og gjøre litt research i forkant om du ønsker å prøve dette.

TLR, eller twin-lens reflexs, kamera som Rolleiflex er ofte svært dyre kamera som holder høy kvalitet. Disse bruker ofte mer standard 120-film, men i likhet med bokskameraene har de ofte svært begrenset automatikk og lysmåling.

Kompaktkamera

I likhet med digitale kompaktkamera er analoge kompaktkamera laget for å være små. Nyere kompaktkamera har ofte god automatikk og er enkle i bruk, men litt begrensede kreative muligheter og manuelle kontroller. De eldre er ofte svært enkle og har begrenset med automatikk og funksjoner. Enkelte kompaktmodeller er derimot svært populære den dag i dag som for eksempel Olympus Mju. Kompaktkamera bruker ofte 35mm film, men det finnes de som bruker andre filmtyper.

Andre kameratyper

Joda, det finnes en rekke andre kameratyper. Storformatskamera og Instamatic er noen typer. Det blir derimot for omfattende å gå inn på alle typer, men andre kameratyper finnes. De er ofte ikke så praktiske i bruk eller det er ikke lenger mulig å skaffe standard film til dem. Dermed blir dette litt mer omfattende prosjekter å sette seg inn i.

Filmtyper - Hvilke og hvorfor?

Hvilke filmtyper finnes? Vi har allerede nevnt 35mm (135) og 120-film. Dette er de to filmformatene, i tillegg til storformat og Polaroid, som er i salg i dag. Det finnes utallige ulike filmformater. De vanligste som i dag er gått ut av produksjon er APS, 110-, 127 og 126-film. Kommer du over kamera som bruker disse tre typene er det best å styre unna. (Joda, det er muligheter for å bruke dagens filmer i noen av de utgåtte formatene, men dette krever en egen oppskrift.)

I dag finnes det i hovedsak to filmformater: 135 (eller 35mm) og 120. 135 er det vanligste formatet. Det brukes av de fleste speilrefleks-, rangefinder- og kompaktkamera. 120 eller mellomformat brukes av litt større kamera. Et spesielt trekk ved 120-film er at billedstørrelsen kan variere. Mens 135-film har én fast bildestørrelse varierer billedstørrelsen på 120-film avhengig av kamera. De vanligste størrelsene er 6x6, 6x7, 6x9 og 6x4,5. Det gir alt i fra et kvadratisk til et avlangt bilde og jo smalere bilde desto flere er det plass til på filmen! Så mens en 135-film typisk har mulighet for 24 eller 36 bilder, avhengig av lengden på filmen, har 120-film mulighet for 3-15 avhengig av bildeformatet. De fleste mellomformatskamera har et låst bildeformat, men enkelte lar deg velge.

Farge, sort/hvitt og slides

Foruten ulike format finnes det ulike filmtyper. Fargefilm er det vanligste. Dette er film som gir bilder i farge slik som du ser det. Filmen er en negativ-film. Det vil si at fargene på filmen blir negative fra det som de er i virkeligheten. Dette gjelder også sort/hvitt film. Det som er hvitt i virkeligheten blir altså sort på filmen og det som er sort i virkeligheten blir hvitt på filmen. Sort/hvitt-film har kun gråtoner og ikke farger. Slides, positiv, dias, reversal, kjært barn har mange navn, er en spesiell type film som brukes til lysbilder. Dette var profesjonelle fotografers favoritt da den ofte hadde mindre korn, mer detaljer og bedre farger enn vanlig negativfilm. Det er denne filmen som brukes til lysbilder.  Fordelen her er at fargene er positive på filmen, altså like slik de er i virkeligheten. Derfor kan den brukes til å projisere lysbilder og få riktige farger.

Det er verdt å merke seg at det er noen andre forskjeller mellom disse filmtypene, nemlig fremkallingsprosessen. Vanlig fargefilm fremkalles i en prosess som heter C-41. Den kalles også CN-16, CNK-4 og AP-70. Dette er den vanligste og billigste fremkallingsprosessen. Det finnes også sort/hvitt-film som fremkalles i denne prosessen, for eksempel Ilford XP2. Slides fremkalles i en prosess som kalles E-6. Det er få laboratorier som gjør dette i dag og du må derfor beregne å måtte sende disse filmene til utlandet. Sort/hvitt derimot har en svært enkel prosess. Dette er faktisk noe mange velger å gjøre selv hjemme! Mange skyter derfor sort/hvitt for å kunne ha kontroll med både fotografering og fremkalling. Det er derimot få fotolaber som fremkaller sort/hvitt. Vår fotolab fremkaller både vanlig C-41 fargefilm og sort/hvitt, men sluttet med fremkalling av E-6 for noen år tilbake.

Ulike filmer gir ulike uttrykk

Det finnes en rekke forskjellige filmer. Kodak, Fujifilm og Ilford er fremdeles de største filmprodusentene, men også mindre produsenter som Lomography og CineStill med flere er veldig populære. De ulike filmene gir litt forskjellige uttrykk i bildet. Det aller mest fremtredende er ofte fargene, kontrastene og  hvor grovkornete de er.

Fujifilm Pro 400H, Kodak Portra 160 og Kodak T-Max 400 gir alle veldig forskjellig uttrykk i bildene. Foto: Oddbjørn Aarstad/Aarstad Visuelt

Eh... okei så hvor begynner jeg?

Hvis du syns det høres gøy ut å skyte på film og har lyst til å prøve deg så kommer det her noen enkle råd for å få deg i gang.

Først finn deg et kamera. Uansett som du går og leter på loftet hos slektninger, tråler nærmeste bruktbutikk, loppemarked og Fretex eller går rett på Finn.no eller eBay bør du vite litt hva du ser etter. Speilrefleks er nok det som er det beste å begynne med. Her får du gode kamera, kreative kontroller og mye å velge mellom. Her ender du fort med å få mest for pengene. Se etter modeller som Canon AE-1, Minolta X-570, Pentax K-1000 eller Nikon FM2, gjerne med et fastobjektiv som 28mm, 35mm eller 50mm med f/2.8 eller bedre.

Når du har kamera i boks, bør du først kjøre en testfilm gjennom det. Finn en billig standard fargefilm, for eksempel Fujifilm C200, og ta ulike bilder med ulike innstillinger. Prøv litt forskjellige blendere og lukkertider. Dette gjør at du blir kjent med hvordan kamera fungerer, og får testet at alt virker som det skal. Testfilm betyr ikke å bare ta bilder av tull. Ta gjerne ordentlige bilder, men ikke ta bilde av noe som er så viktig at du ikke kan miste det hvis kamera viser seg å ikke fungere ordentlig. Skulle du være usikker på hvordan kamera fungerer stikk innom en litt ordentlig fotobutikk hvis du har mulighet, hvis ikke er YouTube selvsagt en skattekiste for slike ting.

Når du har skutt ferdig filmen, levert den til fremkalling og fått den tilbake og sett at kamera virker er det på tide å begynne å bruke det ordentlig. Bestem deg for filmtype, altså farge eller sort/hvitt. Ulike filmer har litt ulikt uttrykk så prøv gjerne litt forskjellige for å finne frem til din favoritt. Det er viktig å huske på film kommer med en fast ISO (også kalt ASA eller DIN). I motsetning til et digitalt kamera hvor du kan endre ISO-verdien mellom hvert bilde, er du låst til den ISO-veriden filmen har. Et annet moment er at filmer er kalibrert til ulike lysforhold som dagslys eller tungsten/kunstlys. Du kan ikke endre hvitbalansen slik du kan på et digitalkamera. Derfor er det viktig å tenke over hvor filmen skal brukes og hvilke lysforhold som kan forventes.

Er du helt fersk og skal kjøpe film for første gang. Prøv litt ulike filmer og finn ut hvilke du liker til din type fotografering. Noen populære fargefilmer er Fujifilm C200, Kodak Portra, Kodak Ektar og CineStill. For sort/hvitt er det Ilford Delta, Kodak T-Max populære varianter.