Valg av mikrofon
Man sier gjerne at lyden er halve opplevelsen, men lydkvalitet blir fort nedprioritert til fordel for bildekvalitet. Manglende kunnskap er nok noe av grunnen. Vi har derfor laget en grunnleggende oversikt slik at du enkelt kan gjøre deg kjent med hva som skiller de ulike mikrofonene og hva du bør se etter når du skal kjøpe mikrofon.
Ulike mikrofoner bruker ulik teknologi, fanger ulike lyder på ulike måter og er beregnet for ulik bruk. Derfor er det et hav av forskjellige modeller der ute og hvis man ikke vet hva man skal se etter er det lett å tråkke feil. Det er nemlig ikke slik at den dyreste nødvendigvis er den beste og stereo er ikke nødvendigvis bedre enn mono. Vi skal prøve å rydde opp i litt begreper og gjøre deg bedre rustet til å finne den rette mikrofonen for deg!
Mono eller stereo?
Mono og stereo er begreper de fleste kjenner igjen. Ofte har man lett for å tro at en stereomikrofon er å foretrekke og at en stereomikrofon alltid er bedre enn en mono-mikrofon, men slik er det ikke. Stereo betyr ganske enkelt «to», altså at lyden tas opp i to ulike kanaler, mens mono kun tar opp lyd i én kanal.
Mono og stereo brukes til helt forskjellige typer lydopptak. Fordelen til stereo er at lyder kan flytte seg mellom høyre og venstre høyttaler, og det skaper miljø og romfølelse for lytteren. Stereo passer derfor veldig godt til å fange stemningen og atmosfæren. Skal du filme live musikk, bryllup og forsamlinger eller natur kan en stereomikrofon være godt egnet. Har du derimot planer om å gjøre et intervju, ta opp tale eller effekt-lyder bør du nok heller satse på en mono-mikrofon. I tilfeller der du ikke ønsker romfølelse, men en sentrert og renere lyd er mono best egnet.
Karakteristikker
Enkelt forklart kan man si at karakteristikken er hvilke retning mikrofonen fanger lyden fra. Noen mikrofoner fanger lyden jevnt fra alle kanter, mens andre er mer retningsbestemte. De vanligste karakteristikkene er kule, åttetall, kardioide og superkardioide.
Kulemikrofonen fanger lyden jevnt fra alle sidene av mikrofonen. Til venstre ser du skjematisk fremstilling av hvordan kulemikrofonen fanger lyden. Eksempelet er hentet fra Sennheiser MD42 som er en intervjumikrofon.
Åttetallskarakteristikk har fått navnet sitt fordi den skjematisk ser ut som et 8-tall. Denne fanger lyden foran og bak mikrofonen, mens den er mindre sensitiv for lyd som kommer fra sidene. Eksempelet er hentet fra Røde K2 som er en mikrofon beregnet op bruk i studio.
Kardioide og superkardioide kalles også nyrekarakteristikk eller retningsbestemte mikrofoner. Disse fanger mest lyd foran mikrofonen og lite lyd fra sidene og bakfra. Her er man altså avhengig av å peke mikrofonen mot lyden. Superkardioide er noe mer retningsbestemt enn kardioide, men er til gjengjeld noe utsatt for å fange opp lyd bakfra. Da særlig lavere basstoner. Denne type mikrofon er mye brukt til film, TV og videoproduksjon nettopp fordi en kan stå lengre unna og fremdeles fange lyden. Eksempelet er hentet fra Røde NTG-1.
Elektriske system
Mikrofoner er elektronikk og elektronikk krever strøm. Derimot har forskjellige mikrofoner litt ulike måter å håndtere dette med strøm på. Det finnes i hovedsak tre ulike typer elektriske systemer; Dynamisk, kondensator og elektret.
Dynamiske mikrofoner krever som regel ikke ekstern strøm. Det gjør at de kan brukes med de fleste kamera og opptakere, men ulempen er at dynamiske mikrofoner ikke er like sensitive som de andre typene.
Kondensator-mikrofoner er gjerne den vanligste typen. Disse krever ekstern strøm og har da enten batteri eller så krever de at kamera kan gi strøm til mikrofonen, såkalt fantom-mating. De fleste kamera med XLR-tilkobling har mulighet for å gi fantom-mating til mikrofonen, mens mindre videokamera og speilrefleks/systemkamera har ikke mulighet for å gi strøm. Skal du bruke kondensator-mikrofoner med kamera uten fantom-mating er du derfor avhengig av at mikrofonen har mulighet for å ha batteri.
Den siste typen er elektret-mikrofoner. Disse krever også strøm, men kommer ferdig med en innebygd elektrisk ladning. Derfor krever de ikke ekstern strøm i form av batteri eller phantom-mating.
Så hvordan vet du om kamera kan gi strøm eller ikke? De to vanligste tilkoblingen for mikrofoner er den profesjonelle XLR-tilkoblingen og den enklere mini-jack løsningen. Som regel kan utstyr med XLR-tilkobling gi strøm til mikrofonen via såkalt phantom-mating, mens utstyr med den enklere mini-jackkontakten kan ikke.
Frekvensområde og respons
Ulike mikrofoner fanger forskjellige lyder ulikt. Noen mikrofoner er bedre egnet til å fange mørke dype lyder, mens andre er bedre egnet til tale. Mikrofonens frekvensområde angir hva som er de mørkeste frekvensene mikrofonen greier fange opp og hvilke er de lyseste frekvensene mikrofonen greier fange. Dette angis gjerne i spesifikasjonene til mikrofonen og står da gjerne oppført slik: 20 Hz til 20 kHz.
Mikrofonen fanger alle lydene mellom disse ytterpunktene, men den fanger ikke alle lydene likt. Mikrofonens frekvensrespons angir hvilke lydfrekvenser den fremhever og hvilke den demper. Hvilke frekvenser den fremhever og demper sier noe om hvilken type bruk mikrofonen passer til. For eksempel er en del mikrofoner konstruert med en frekvensrespons som er velegnet til tale. Det meste av tale befinner seg som regel innenfor frekvensområdet 100-12 000 Hz. En mikrofon beregnet til tale vil fremheve frekvenser i dette område og kutte frekvenser mye lavere eller høyere enn dette. En mikrofon beregnet til å fange lyden av en basstromme vil derimot ha en helt annen frekvensrespons og fremheve mye mørkere frekvenser. Frekvensrespons angis ofte i et diagram som vist under.
Ulike typer
Det finnes en rekke ulike typer mikrofoner for ulik type bruk. Noen er ganske vanlige andre er mer spesialiserte og sære. De vanligste typene er gjerne håndholdte mikrofoner, kanonmikrofoner og mygger.
Håndholdte mikrofoner er ofte de vanligste og billigste. Denne typen mikrofoner kommer i alle typer karakteristikker både kule, 8-tall og kardioide og både som mono og stereo. De er ofte dynamiske- eller kondensator-mikrofoner. Håndholdte mikrofoner av bedre kvalitet kommer gjerne med helstøpt håndtak og demping slik at den ikke fanger opp støy fra håndteringen av mikrofonen.
Myggene er små og velegnet for bruk til intervjuer, reportasjer, dokumentar, og film. De festes som regel i kragen eller i skjorteåpningen og kommer derfor svært nært lydkilden noe som gir klar og fin lyd. Dette er mikrofoner som er beregnet til tale og er derfor som regel mono-mikrofoner. Mygger er den typen mikrofon som oftest kommer i trådløse sett med sender og mottaker, men de finnes også med kabel. Billige mygger er ofte dynamiske og har kulekarakteristikk, mens dyrere mygger gjere er elektret-mikrofoner og kan ha kardioidekarakteristikk.
Kanonmikrofoner er en favoritt innenfor film og TV. Disse er ofte retningsbestemte mikrofoner med kardioide eller superkardioide karakteristikk. De er godt egnet til tale og effekter og kommer både som mono og stereo. Denne typen er som oftest kondensator-mikrofoner som krever strøm.
Filtre, boost og PAD
Enkelte mikrofoner har også innebygde filtre og en mulighet for å forsterke signalet. Boost muligheten som blant annet finnes på en del Røde-mikrofoner gjør lydsignalet litt sterkere slik at det ikke er nødvendig å forsterke det like mye i kamera. Dessverre har en del kamera dårlig lydforsterkning som gir mye støy hvis lyden må forsterkes mye i kamera.
PAD er det motsatte av boost og lar deg dempe signalet. Dette er ideelt hvis du skal ta opp svært kraftige lyder, for eksempel en konsert eller andre situasjoner der det er svært høyt lydnivå. Ved å dempe nivået sikrer du deg at lyden ikke
Det mest vanlige blant filtrene er et basskuttfilter også kalt high-pass filter. Dette er et filter som kutter bort de laveste frekvensene, bassfrekvensene. Slike filter er godt egnet hvis du vil jobbe raskt og ha mindre arbeid i etterkant. Ønsker du derimot større frihet og flere muligheter i etterarbeide er det ikke noe problem å legge på et tilsvarende filter med mer presisjon i redigeringsprogrammet.
Tips til valg av mikrofon:
- Tenk gjennom bruken. Bør du ha stereo eller mono?
- Tenk gjennom hvilken tilkobling du har på kamera. Har du XLR-tilkobling som kan gi fantom-mating eller mini-jack hvor du krever dynamisk mikrofon eller en mikrofon med batteri?
- Tenk gjennom hvor mikrofonen skal plasseres. Skal den håndholdes, plasseres på kamera eller på stativ.
- Hvilke situasjoner du skal filme i kan være med å bestemme om du bør ha trådløs eller kablet. Kablet er enklere, billigere og bedre, men er det mye bevegelse eller store avstander kan trådløs være en fordel.
- Budsjett og prisklasse.